Klimaloven.no

0.8.3 - Oppdatert 2019-06-03

Introduksjon

LOVE. CLIMATE. #PARIS2015

På FNs klimatoppmøte i Paris (desember 2015) ble 195 land og EU enige om en avtale om kutt i klimagassutslipp for å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 ℃ og 2 ℃. Parisavtalen ble undertegnet av verdenslederne i New York 22. april 2016.

I kjernen av Parisavtalen heter det at partene skal bidra med nasjonale utslippskutt, hjemlet i et dokument kalt NDC (Nationally Determined Contribution). Det norske bidraget ble levert til FN den 20. juni 2016.

Et kjempeviktig klimafremskritt

For å sikre det norske bidraget har Stortinget bestemt å lovfeste klimamålene og den 2. juni 2017 ble Lov om klimamål (klimaloven) vedtatt i Stortinget. Loven trer i kraft i 1. januar 2018 og gir to hovedmål:

Klimaloven.no

❔ Denne siden gir en oversikt over utslipp fra referanseåret 1990 og hvordan vi ligger an til å nå målene. Du kan hente tall for utvalgte år og laste ned grafene eller hele datasettet nederst på siden.

⚠ Data er hentet fra Statistikkbanken til SSB, lisensiert under NLOD, og NIBIO (LULUCF). Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler både i datagrunnlaget og i presentasjonen av dataene (denne siden).

Fremskrivninger og utslippsbaner

Hvordan bør (kan) målene realiseres?

For å få et inntrykk av hvordan vi ligger an til å nå vedtatte mål kan man beregne en trendlinje til 2030 eller 2050. Trendlinjen som tegnes er basert på enkel lineær regresjon med verdiene for viste år.

For måloppnåelse tegnes det to utslippsbaner fra sist vist år til 2030 (40 % reduksjon fra referanseåret 1990) eller 2050 (80 %). Den ene banen er lineær (y = mx+b) og den andre er eksponentiell (y = ab^x).

En lineær funksjon trenger gradvis større prosentvis reduksjon hvert år (vises som stolper i grafen) mens en eksponentiell funksjon bruker en konstant reduksjonsrate (vises i tabellen under).

Trykk på knappene for å sette inn eller fjerne beregningene. Kumulative utslipp og eksponentiell reduksjonsrate for innsatte verdier (fra sist vist år til 2030 eller 2050) blir vist i tabellen nedenfor.

Beskrivelse Verdi Enhet
Sum av utslipp - Viste år gigatonn CO2-e
Sum av utslipp - Trend gigatonn CO2-e
Sum av utslipp - Trend, inkl. viste år gigatonn CO2-e
Sum av utslipp - Lineær bane gigatonn CO2-e
Sum av utslipp - Lineær bane, inkl. viste år gigatonn CO2-e
Sum av utslipp - Eksponentiell bane gigatonn CO2-e
Sum av utslipp - Eksponentiell bane, inkl. viste år gigatonn CO2-e
Reduksjonsrate - Eksponentiell bane prosent endring/år

Endre datasett

Manipuler grafene

Her kan du endre hvilke år som vises. Du må velge minst to år.

Nedlasting

Lage egne beregninger eller presentasjoner

Her kan du laste ned hele datasettet eller grafer med fremskrivninger og utslippsbaner. Du kan bruke innholdet fritt, så lenge du krediterer denne siden og SSB/NIBIO.

 Last ned datasett (CSV)

 Last ned graf - Totale utslipp (PNG)

 Last ned graf - Utslipp fordelt på sektorer (PNG)

 Last ned graf - Utslipp fordelt på gasser (PNG)

Spørsmål og svar

Forklaring av ulike begreper og bakgrunnsinformasjon

Klikk på de ulike linkene i listen for å vise svarene.

Global oppvarming er generelt definert som en observert økning i planetens gjennomsnittstemperatur over lange tidsperioder (tiår og århundrer). Antropogen (menneskeskapt) oppvarming er oppvarming som kan knyttes til menneskelig aktivitet, hovedsakelig forbrenning av fossile drivstoff som kull, olje og gass men også endring av landarealer til jordbruk, avskoging med mer.

Global land-hav temperaturindeks
Endring i global gjennomsnittstemperatur fra 1880 til 2017, NASA Goddard Institute for Space Studies.

2 ℃-grensen ble først introdusert på 70-tallet av Yale-økonomen William Nordhaus. Det er tre ulike synspunkter på hvorfor grensen trekkes akkurat her: Først og fremst er den betraktet som et skille mellom håndterbar og katastrofal oppvarming, dernest som en grense i et økonomisk perspektiv hvor man prøver å finne god balanse mellom kostnader og fordeler og sist som nyttig i seg selv som et verktøy for koordinere innsats på tvers av landegrenser og politiske systemer; et felles mål.

Past and Projected Change in Global Mean Temperature, degrees Centigrade
Projisert endring i global gjennomsnittstemperatur, Nordhaus (1977).

Klimagasser, også kjent som drivhusgasser eller Tyndall-gasser, er gasser i jordens atmosfære som kan ta opp og avgi strålingsenergi. Noen av disse gassene har lang oppholdstid i atmosfæren og påvirkes ikke fysisk eller kjemisk av endringer i atmosfæretemperaturen. Disse gassene betegnes som drivende (forcing). Gasser som vanndamp, som responderer direkte på endring i temperatur (regn/fordampning), betraktes som tilbakekoplede (feedback). De ulike klimagassene er:

  • > Vanndamp (H2O)
  • > Karbondioksid (CO2)
  • > Metan (H2O)
  • > Lystgass (N2O)
  • Klorfluorkarboner (samlebetegnelse)
Radiation Transmitted by the Atmosphere
Klimagassers absorbsjonsspekter og virkning i jordens atmosfære, Robert A. Rohde

Siden alle klimagassene er vidt forskjellige er det også forskjell på hvor stort oppvarmingspotensiale (GWP) de har i et hundreårsperspektiv. For å føre et representativt regnskap blir derfor de forskjellige gassene sammenlignet med oppvarmingspotensialet til CO2 og talt opp i tonn CO2-ekvivalenter. I nasjonal rapportering skal man i følge FN-systemet bruke GWP-verdiene som ble publisert i IPCCs fjerde rapport, AR4. Noen av verdiene vises i tabellen under.

Gass IPCC AR4 (2007) IPCC AR5 (2013)
CO2 1 1
CH4 25 28
N2O 298 265
SF6 22,8 23,5

LULUCF er en forkortelse for "Land use, land-use change and forestry", på norsk "arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk". I Norge har vi et beregnet netto opptak av karbondioksid i LULUCF mens det globalt sett er netto utslipp, primært fra avskoging.

Nei. Ingen land i verden handler som om de tar 2 ℃-målet på alvor. Selv om alle verdens land skulle oppfylle sine nasjonale bidrag vil det fortsatt ikke være nok. I Norge tror den politiske ledelsen til og med at vi kan drive olje- og gassutvinning i arktiske strøk innenfor rammene til Paris-avtalen. I prinsippet er det i midlertid helt korrekt at land kan gjøre akkurat som de vil, siden hele avtalen er basert på frivillighet og det heller ikke er noen sanksjoner knyttet til å bryte den.

No single raindrop believes it is to blame for the flood.

Climate Action Tracker Rating System grafikk, verdenskart som illustrerer lands (manglende) innsats for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen.
Climate Action Tracker Rating System grafikk. Kilde: Climate Action Tracker. Copyright © 2018 by Climate Analytics, Ecofys and NewClimate Institute.